Typsik

Snakk om en dag säriöst er den rareste dagen jeg har had på lenge.

vi begyne skola med djurkunnskap där vi klepte kue og matta kalver osv gikk ganske fort.

i lunchen henta jeg Casper og han var stille når jeg henta han i dag både för lunch og etter skola i tileg hadde de lankt gruss fåran hundegården så hundhuse virka så lavt plutselig, men var jo bedreo g gå på det en på den där jorda.

etter lunchen hadde vi Etologi/livskunnskap vi begynte med og presantere studiene våre jeg og min gruppe hadde studert minigrisene ( studie gikk ut på at vi skulle fölle med grisene i 1 time uten og gjöre nokka, sennere skulle vi gjöre noe for og forbedre livsitvasjoen. det vi gjore var og legge jord i hale bogsen sån at de fikk lette etter matt og sammtidig bruke hode ) vi fortalte hva vi hadde gjort og fikk masse skrytt av läreren.

etter skola henta jeg Casper og gikk en litten tur etter dette har jeg egentli bare sotte på dataen har ikke spist nokka särlig i dag heller et knekkebröd og et eple ikke store greien, men er fakdisk ikke sulten og jeg vil ikke prese i meg matt heller.

Nu må jeg også skrive en oppgave om hva jeg syns er godt dyreholde for at vi skal kunne oppnå MVG ( 6 ) i karakter på djurkunnskapen.

nu sennere på kvelden sente ei vännina meg en julesang av alle ting, fikk sikkelig julestemning, men det var bare helt til jeg kom på 2 ting som skjede forje jul, jeg vill fortsjat ha jul, men julen blir aldrig den samme ute mor :(

Mor blei för 16 mai 1906 og hadde et bra langt liv, men dne 24 desmber 2007 såvnet ho inn det var en av de värste dagene i mitt liv og tanken på og färje jul uten ho går ikke bort fårje jul satt jeg bare oppe i skogen med hunden og ville bare väre alleina tokk ganske lang tid för jeg gikk ned. Mor betyde utrolig mye for meg og at ho ikke er mere er ikke nokka artig enda nu når det er gåd snart et år så kan jeg begyne og gråte bare med tanken på ho.

I alle fald så når jeg hörte jule sangen i dag fikk jeg et litte sammenbrud ikke det morsomte jeg er med på, men jeg savner ho så utrolig har enå ikke gåd opp for meg at ho er borte. snakka med ei vännina av meg som jobba där ho bode og det var utrolig deilig og snakke med noen som virkelig fårstår...... det rare er at det var samme päsjon jeg gikk til når Lita döde